Nyheter, tekst, invitasjoner:
2026
Folkeskikk
Fem folkebevegelser, én kamp.
NORDNORSK KUNSTMUSEM I TROMSØ VISER UTSTILLINGEN
Folkeskikk. Fem folkebevegelser, én kamp.
Åpner 4 Juni 2026, står til 25 Oktober 2026.
Det finnes et sted der sorgen over tingens tilstand møter håpet om at ting kan bli bedre. Dette stedet er der en bevegelse møtes, også kalt demonstrasjon. Der en samlet kraft får til det vi ikke får til alene. Der sannheten, ropt høyt er nok, er nok til å flytte fjell. I Folkeskikk. Fem folkebevegelser - én kamp får du bli med inn i kampen gjennom Abels kameralinse.
«Jeg er trygg» skrev Jannik Abel på sosiale medier morgenen 26 Juni 2022.
Prideuken i Oslo hadde vært utsatt for et terrorangrep 25 Juni og alle skeive prøvde panisk å få kontakt med hverandre. «Dagen etter skulle vi samles utenfor Rådhuset for støtte hverandre i sjokket og sorgen. Den samlingen avlyste politiet pga uavklart trusselsituasjon, men tusenvis møtte opp allikevel. I dagene som fulgte så jeg hvordan pressen dekket markeringen og fant en stor forskjell på det jeg hadde vært vitne til og dokumentert med kamera.» Den dagen begynte prosjektet om folkebevegelsene uten at kunstneren selv skjønte det.
Les mere her.
Folkeskikk. Fem folkebevegelser, én kamp.
Åpner 4 Juni 2026, står til 25 Oktober 2026.
Det finnes et sted der sorgen over tingens tilstand møter håpet om at ting kan bli bedre. Dette stedet er der en bevegelse møtes, også kalt demonstrasjon. Der en samlet kraft får til det vi ikke får til alene. Der sannheten, ropt høyt er nok, er nok til å flytte fjell. I Folkeskikk. Fem folkebevegelser - én kamp får du bli med inn i kampen gjennom Abels kameralinse.
«Jeg er trygg» skrev Jannik Abel på sosiale medier morgenen 26 Juni 2022.
Prideuken i Oslo hadde vært utsatt for et terrorangrep 25 Juni og alle skeive prøvde panisk å få kontakt med hverandre. «Dagen etter skulle vi samles utenfor Rådhuset for støtte hverandre i sjokket og sorgen. Den samlingen avlyste politiet pga uavklart trusselsituasjon, men tusenvis møtte opp allikevel. I dagene som fulgte så jeg hvordan pressen dekket markeringen og fant en stor forskjell på det jeg hadde vært vitne til og dokumentert med kamera.» Den dagen begynte prosjektet om folkebevegelsene uten at kunstneren selv skjønte det.
Les mere her.
Utstilling Trønderlag senter for Samtidskunst
|
Lise Bjørne Linnert og Jannik Abel skal stille ut sammen i Trønderlag senter for samtidskunst,
åpner i Trondheim 8 Oktober 2026 Lise Bjørne Linnert er kjent for sine relasjonelle samarbeidsprosjekter som ofte tar utgangspunkt i en politisk problemstilling og involverer mange deltagere, nål, tråd og farger. Gjennom hendenes arbeid, tid og repetisjoner samles et omfattende materiale, som uttrykk for protest og håp om endring. Du finner Linnert sine arbeider her. Utstillingen er støttet av KIN. |
Teater
I samarbeid med New International Encounter (NIE) kommer en helt ny forestilling med premiere i November 2026.
Hva min rolle er får du vente i å se!
NIE is an international company that makes award-winning theatre performances and projects through a mix of physical theatre, multiple languages, live music, storytelling and a European ensemble.
Forestillingen er støttet av Kulturrådet
Hva min rolle er får du vente i å se!
NIE is an international company that makes award-winning theatre performances and projects through a mix of physical theatre, multiple languages, live music, storytelling and a European ensemble.
Forestillingen er støttet av Kulturrådet
2027
Samspill med Maja S.K. Ratkje
Maja S.K. Ratkje er en norsk komponist og improvisasjonsmusiker. Ratkje er en av sin generasjons viktige komponister i Norge, både på grunn av sin høye aktivitet og store gjennomslag, og på grunn av hvordan hun forener rollene som komponist og musiker med stemme og elektronikk på utradisjonelle måter.
Vi skal samarbeide om et nytt verk på Tonehimmel 2027
Verket er støttet av Kulturrådet
Vi skal samarbeide om et nytt verk på Tonehimmel 2027
Verket er støttet av Kulturrådet
Pågående prosjekter:
Folkebevegelser 2022-nå
Siden 2022 har jeg dokumenter folkebevegelser i Norge og Sápmi med kamera. Flere tusen fotografier er i arkivet.
Jeg jobber videre med dette prosjektet om bevegelser som sjelden dekkes i dypden av pressen.
Bevegelser dekket
Skeive miljøet etter terroreren i Oslo 2022
Fosen aksjonen i Oslo og på Fosen 2023
Miljøbevegelsen i Oslo og Sámpi 2023-nå
Palestinabevegelsen 2023-nå
Antifacisme 2025-nå
Et utvalg foto finnes her.
Jeg jobber videre med dette prosjektet om bevegelser som sjelden dekkes i dypden av pressen.
Bevegelser dekket
Skeive miljøet etter terroreren i Oslo 2022
Fosen aksjonen i Oslo og på Fosen 2023
Miljøbevegelsen i Oslo og Sámpi 2023-nå
Palestinabevegelsen 2023-nå
Antifacisme 2025-nå
Et utvalg foto finnes her.
Skogsvitner (2021-nå)
I kunstprosjektet «Watching the forest grow back/ Skogsvitner» blir hemmelige hytter bygget av gjenværende materiale etter flatehost. De blir bygget akkurat i grensen mellom skog og flathogst. Det vil ta omkring 80 år å se skogen vokse tilbake så vi kan regne med at det vil være to generasjoner som vil kunne sitte i hyttene som symbolske vitner til skogens verdi.
Hyttene er laget for hånd med det materiale som ligger igjen etter flatehogst og de får navn etter et barn som bor i nærområdet. De tre første heter Jonas, Ville og Sarah. De som bor ved hytta vil få et brev i postkassen som informerer om prosjektet og hvor hytta kan finnes.
Den ville norske skogen er i ferd med å gå tapt. Hvis vi fortsetter å hugge ned skogen i det tempo og på den måten som vi gjør nå vil det ikke være vill skog i Norge om ti år. Allerede i vår tid, nå, har folk flest har aldri opplevd å være i en skog som ikke er forandret av oss mennesker.
Det finnes ingen vei tilbake som vi driver skogen vår i Norge i dag. Flatehogst er forbudt av EU og er en trussel for både økosystem, innsekter og dyr. Dette prosjektet er et aktivistisk kunstnerisk grep for å være en motvekt vil være å være vitne til at det skjer og dermed kanskje også mobiliserer en folkeaksjon.
Prosjektet er støtte av Billedkunstnernes Vederlagsfond.
Hyttene er laget for hånd med det materiale som ligger igjen etter flatehogst og de får navn etter et barn som bor i nærområdet. De tre første heter Jonas, Ville og Sarah. De som bor ved hytta vil få et brev i postkassen som informerer om prosjektet og hvor hytta kan finnes.
Den ville norske skogen er i ferd med å gå tapt. Hvis vi fortsetter å hugge ned skogen i det tempo og på den måten som vi gjør nå vil det ikke være vill skog i Norge om ti år. Allerede i vår tid, nå, har folk flest har aldri opplevd å være i en skog som ikke er forandret av oss mennesker.
Det finnes ingen vei tilbake som vi driver skogen vår i Norge i dag. Flatehogst er forbudt av EU og er en trussel for både økosystem, innsekter og dyr. Dette prosjektet er et aktivistisk kunstnerisk grep for å være en motvekt vil være å være vitne til at det skjer og dermed kanskje også mobiliserer en folkeaksjon.
Prosjektet er støtte av Billedkunstnernes Vederlagsfond.
