JANNIK ABEL Artist
  • HJEM
  • NYHETER
  • FOLKESKIKK
  • Back to the Land
  • KUNSTPROSJEKT
  • JANNIK ABEL
Picture

NORDNORSK KUNSTMUSEUM viser FOLKESKIKK

I fem år har jeg vært vitne til fem folkebevegelser som hver sin måte sto opp mot urett. Jeg har nesten vært mere i gatene for å være vitne enn i skogen min, det er særs uvanlig for meg, men tiden krever det. Mennesker har blitt skutt mot, drept og såret for hvem de elsker eller for hudfargen de har, staten har brutt loven og naturen har blitt rasert. Folkebevegelsene er de som samles i store antall, står opp og sier ifra. 

Ut ifra tusenvis av foto har 150 blitt valgt ut til denne utstillingen, ikke som en lineær historisk fortelling, men som et verk som viser kampene side om side. Uansett hvor jeg går nå er slagordene med meg som et ekko: 
"Kampen fortsetter, Staten bryter loven, Č-S-V, La fjella leve, La barna leve, La fjorden leve, Fritt Palestina, La Olja ligge, Ingen rasister i våre gater, Vi er folket vi gir oss aldri. Ingen er fri før alle er fri."

Bevegelsene som er dokumentert er:

Skeivebevegelsen etter terroren
Urfolksrettigheter med Fosen og Repparfjord aksjonene
Miljøbevegelsen
Palestinabevegelsen
Antifascistiskbevegelse etter drapet på Tamima
 
All ære går til demonstrantene, aksjonistene, aktivistene og menneskerettighetsforkjemperne.

 
Folkeskikk
Fem folkebevegelser-én kamp

4 juni-25 oktober 2026

En fotointastallasjon i Høysalen på Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø 


Det finnes et sted der sorgen over tingens tilstand møter håpet om at ting kan bli bedre.
Dette stedet er der en bevegelse møtes, også kalt demonstrasjon. Der en samlet kraft får til det vi ikke får til alene.  Der sannheten, ropt høyt er nok, er nok til å flytte fjell.

 
Morgenen 26 Juni 2022 skrev jeg på sosiale medier: «Jeg er trygg»
Prideuken i Oslo hadde vært utsatt for et terrorangrep 25 Juni og alle skeive prøvde panisk å få kontakt med hverandre. «Dagen etter skulle vi samles utenfor Rådhuset for støtte hverandre i sjokket og sorgen. Den samlingen avlyste politiet pga uavklart trusselsituasjon, men tusenvis møtte opp allikevel. I dagene som fulgte så jeg hvordan pressen dekket markeringen og fant en stor forskjell på det jeg hadde vært vitne til og dokumentert med kamera.» Den dagen begynte prosjektet om folkebevegelsene uten at jeg skjønte det selv.
 
En folkebevegelse oppstår som en reaksjon på urett, først med noen få, så med en stor samlet bevegelse i folket. Å kunne demonstrere og utøve sivil ulydighet er en særs viktig sikkerhetsventil i demokratiet. De fem folkebevegelsene som vises i denne utstillingen har alle fått bevist rett i sin sak gjennom rettssystemet, de har stått opp for retten til å samles i offentlig rom, for opprettholdelse av en Høyesterettsdom, for menneskerettigheter, for naturen, for liv, kjærlighet og for at internasjonal rett og folkeretten skal følges. Det er de som føler uretten sterkest og først som setter den viktige linjen:

Her går grensen.

Og så er det resten av oss som må følge etter og holde linjen sammen med dem.
I dette felleskapet ligger noe av vår kultur, i dugnaden, det er dette felleskapet som er vår tids helt.
Det er folkeskikk å opprettholde hva som er rett og hva som er galt.

​Det tok meg litt tid å få øye på, men det ble etterhvert veldig tydelig, dette er én kamp: For frihet og mot undertrykkelse.

Jeg har lenge lurt på hvor vi som samfunn hadde vært uten disse bevegelsene,

at det
ikke
var noen
som sto opp
mot urett.

​Det er med det perspektivet jeg skjønner hvor uvurderlig deres innsats er og har vært for oss alle.

 

Picture

2 Juni 2026

Å åpne utstilling med tema -å stå opp mot urett, er en øvelse i holde seg oppdatert.

Samme uke som utstillingen åpner er det tre rettssaler som omhandler tema i utstillingen.
I Oslo er Palestina og miljøaktivister i rettssalen fordi de fredelig blokkerte i resepsjonen til Norges Bank.
Det resulterte i bøter i millionklassen. Ja du leste riktig. Million.

I Vestre Finnmark Tingrett sitter 14 unge miljø og urfolksrettighetsforkjempere på tilltalebenken for å kjempe for en ren Repparfjord og beskytte reinbeite områder. Samtidig er det helt grusomme og hjerteskjærende rapporter fra rettssaken som omhandler drapet på Tamima som ble drept fordi hun var muslim og kvinne.
Vi har også gått inn i Pride måneden og og Kristent Ressurssenter har startet innsamlingsaksjon «Stopp Pride» for å gi foreldre og elever advokathjelp mot det de omtaler som «pride-tvang» Målet deres er å ta saken hele veien til domstolene.

Kunst ser ofte tilbake på ting, for å gi oss en større forståelse, det gjør denne utstillingen også, samtidig er den dagsaktuell. 
Solidartetskampene skjer nå i det jeg skriver dette. I vår tid. Å stå opp for de som trykkes ned er en kollektiv oppgave. 



16 Juni 2026

Antirasistisk senter dekket rettsaken etter drapet på Tamima. 
Dom kommer i tidlig Juli. Drapsmannen har planlagt drapet og gjort det fordi hun er muslim og kvinne. 
Etter syv dager i retten sitter vi igjen med mange spørsmål om høyreekstremisme, rasisme, traumer, systemsvikt, og om hvilke varsellamper som burde fått større oppmerksomhet.

Les mere her. 
Picture

17 Juni 2026

Stor seier for miljøbevegelsen. Høgsterett slår fast at staten gjorde feil da den tillot å tømme gruvemasser i Førdefjorden. Det vil i sin tur få konsekvensar for den planlagde gruvevirksomheten ved Repparfjorden i Finnmark.  Les mere på NRK her og her
Picture

19 Juni 2026

Picture
At disse stemmene får klinge bak vinduene i Nordnorsk kunstmuseum, gir museet en funksjon som føles ganske ny: Det blir et aktivt høreapparat koblet på en verden som sjelden får komme til orde i vår hjemlige offentlighet. Å se Folkeskikk og Mother Dough sammen, er en påminnelse om koblingen mellom lokalt engasjement og globale kamper. Om vi først begynner å lytte, er ikke verden lenger et sted der vi kan forbli stumme tilskuere.

Carina Elisabeth Beddari
ANMELDELSE MORGENBLADET 



25 Juni 2026

Dommen mot 14 Repparfjord demonstrantene falt i Vestre Finnmark tingrett.
Alle aksjonistene er dømt til å betale bøter. 

Blant de tiltalte som nå er domfelt, er artist Ella Marie Hætta Isaksen, leder i Kvenungdommen Rebecka Ekeland, og sentralstyremedlem i Natur og Ungdom Helene Sofie Smit. 
De domfelte opplyser at de er skuffet over utfallet, men fastholder at aksjonene var riktige.
– Vern av natur og urfolksrettigheter er en eksistensiell kamp. Å beskytte livsgrunnlaget i fjellet og fjorden for kommende generasjoner er vår plikt, sier Rebecka Ekeland, leder i Kvenungdommen.
Hun ble dømt til å betale 19.000 kroner i bot. 

Aksjonist og sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, Helene Sofie Smit synes det er vondt å bli dømt.
Hun er likevel glad for at én av dommerne tok dissens og mente at demonstrantene skulle frifinnes.
– Det viser at det er noen som er enig med oss og mange som ser at vi har benyttet oss av aksjonene som siste utvei for å stå imot den internasjonale gruvekapitalen.

Les mere på NRK her. 

29 Juni 2026

Staten bryter loven og tillater fortsatt dumping i Førdefjorden tross Høyesterettsdom. 
– Dette er heilt absurd. Her prøver regjeringa seg på ein omkamp fordi dei er misnøgde med ein klar dom i Høgsterett, seier leiar i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen til NRK

Les mere på NRK her. 


30 Juni 2026

Mannen som drepte Tamima er dømt til 19 års forvaring med en minstetid på 12 år og 8 måneder.
Oslo tingrett mener det er straffeskjerpende at drapet har bakgrunn i andres religion, livssyn, hudfarge eller etniske opprinnelse.

​– Personer med fremmedkulturell bakgrunn - særlig muslimer og mørkhudede - kjenner på en sterk frykt etter at Tamima ble drept, og det er viktig at denne frykten tas på alvor.

Les mere på NRK her

Proudly powered by Weebly
  • HJEM
  • NYHETER
  • FOLKESKIKK
  • Back to the Land
  • KUNSTPROSJEKT
  • JANNIK ABEL