PROSJEKT:
" Å jobbe over tid med å fylle inn mellomrommet mellom det som er og det som kan være. Å inkludere. Det er kunsten."
Jannik Abel
Jannik Abel
De Uerstattelige
«De uerstattelige» - installasjon laget av materialet som blir igjen etter flatehogst.
Vist på Nitja for Østlandsutstillingen
90 % av hogsten av skog i Norge er flatehogst og det er bevist skadelig for mangfoldet i naturen.
Og så er det nesten uforståelige: Om 10 år vil all vill skog i Norge
(som ikke er beskyttet) være hugget ned. Borte. Kunstprosjektet «De uerstattelige»setter søkelyset på dette fakta.
Når maskinene etter flatehogst har tatt det som ansees for verdifullt i skogen, går jeg inn og samler materiale til kunsten. Jeg går inn i områdene med kun håndverktøy for så å bære all materialet hjem til studio. Den manuelle metoden jeg bruker er en direkte kontrast til de maskinelle ødeleggelsene. Som om å gi skogen alt jeg har av tid, oppmerksomhet og innsats.
Vist på Nitja for Østlandsutstillingen
90 % av hogsten av skog i Norge er flatehogst og det er bevist skadelig for mangfoldet i naturen.
Og så er det nesten uforståelige: Om 10 år vil all vill skog i Norge
(som ikke er beskyttet) være hugget ned. Borte. Kunstprosjektet «De uerstattelige»setter søkelyset på dette fakta.
Når maskinene etter flatehogst har tatt det som ansees for verdifullt i skogen, går jeg inn og samler materiale til kunsten. Jeg går inn i områdene med kun håndverktøy for så å bære all materialet hjem til studio. Den manuelle metoden jeg bruker er en direkte kontrast til de maskinelle ødeleggelsene. Som om å gi skogen alt jeg har av tid, oppmerksomhet og innsats.
|
|
Foto fra Nitja av Simen Ulstein/Kunstdok
Bjørka
Vist på Skulpturtriennalen Norsk Billedhuggerforening, Oslo
1452 vedkubber i rundstabbel
732 kutt med sagen
1452 hugg med øksen
Bålpanne
Stubber
En interaktivt installasjon der jeg omformet en 26 meter lang Bjørk til ved med kun håndkraft. Veden ble fraktet av meg alene til Billehuggerforeningen og stablet i en rundstabbel. Der kunne publikum komme å omforme smerte til varme ved å tenne bål. Plassen ble erklært er åpent rom for sorg og savn. Til slutt ble all veden som var igjen gitt ut gratis. Det eneste som sto igjen var bålpannen og asken. Verket er del av sorgserien.
Rørende sorgarbeid
…
Verket jeg liker best er Jannik Abels Bjørka. Dets utgangspunkt er kunstnerens søster, og at hun tok sitt eget liv i 2019. Som materiale i sitt sorgarbeid tok Abel en 26 meter lang bjørk og arbeidet seg gjennom den med øks og sag til hun hadde forvandlet tre til 2.981 vedkubber. På triennalen er disse kubbene lagt i en sirkel foran et bålfat man selv kan tenne opp kubber i. Jeg liker det enkle og inderlige i dette verket – og at det å arbeide seg gjennom et tre for deretter å brenne kubbene av det, viser et rituelt fyndig og dypt gripende bilde på hva sorgarbeid kan være. Det er også en spirituell streng i den seremonielle oppdelingen av treet som knytter an til arkeologiske lag som rekker helt tilbake til den gang vi måtte lage leirbål for å holde oss varme.
Kjetil Røed/ Vårt Land
Ut i det fri
…
Jannik Abels interaktive verk Bjørka, 2021, er plassert mellom den store, vakre, skulpturelle eika i Billedhoggerparken og Villa Furulund. Det er et sjeldent kraftfullt og sårbart verk som kommuniserer med sine omgivelser og publikum på flere plan. Verket er et sorgarbeid over søsteren som Abel mistet i selvmord for to år siden. Her kan publikum være med og fullføre verket ved å tenne bål og dermed være med å transformere smerte om til varme.
H. Mørch/ Kunstavisen
1452 vedkubber i rundstabbel
732 kutt med sagen
1452 hugg med øksen
Bålpanne
Stubber
En interaktivt installasjon der jeg omformet en 26 meter lang Bjørk til ved med kun håndkraft. Veden ble fraktet av meg alene til Billehuggerforeningen og stablet i en rundstabbel. Der kunne publikum komme å omforme smerte til varme ved å tenne bål. Plassen ble erklært er åpent rom for sorg og savn. Til slutt ble all veden som var igjen gitt ut gratis. Det eneste som sto igjen var bålpannen og asken. Verket er del av sorgserien.
Rørende sorgarbeid
…
Verket jeg liker best er Jannik Abels Bjørka. Dets utgangspunkt er kunstnerens søster, og at hun tok sitt eget liv i 2019. Som materiale i sitt sorgarbeid tok Abel en 26 meter lang bjørk og arbeidet seg gjennom den med øks og sag til hun hadde forvandlet tre til 2.981 vedkubber. På triennalen er disse kubbene lagt i en sirkel foran et bålfat man selv kan tenne opp kubber i. Jeg liker det enkle og inderlige i dette verket – og at det å arbeide seg gjennom et tre for deretter å brenne kubbene av det, viser et rituelt fyndig og dypt gripende bilde på hva sorgarbeid kan være. Det er også en spirituell streng i den seremonielle oppdelingen av treet som knytter an til arkeologiske lag som rekker helt tilbake til den gang vi måtte lage leirbål for å holde oss varme.
Kjetil Røed/ Vårt Land
Ut i det fri
…
Jannik Abels interaktive verk Bjørka, 2021, er plassert mellom den store, vakre, skulpturelle eika i Billedhoggerparken og Villa Furulund. Det er et sjeldent kraftfullt og sårbart verk som kommuniserer med sine omgivelser og publikum på flere plan. Verket er et sorgarbeid over søsteren som Abel mistet i selvmord for to år siden. Her kan publikum være med og fullføre verket ved å tenne bål og dermed være med å transformere smerte om til varme.
H. Mørch/ Kunstavisen
Gjenforenere
Vist på NK sin Temautstilling SKOG i Telemark Kunstsenter.
100 objekter i tre
En installasjon som består av alle Norges tresorter og deres varianter.
Vi mennesker er den eneste arten som ødelegger vårt eget habitat.
Jeg har ikke tro på at vi kommer til å stoppe med det før vi begynner å få innsikt i hva det er vi ødelegger. Den innsikten ønsker jeg å bidra til ved å vise hvordan trær ser ut på innsiden. Verket er interaktivt i det at det kan berøres, alle objektene kan holdes av publikum.
Fra KUNSTHÅNDVERK
Av Stephanie Serrano Sundby
"Et mye mindre eksplisitt verk er Jannik Abels Gjenforenere. Verket består av mange små runde treformer, som ligger utover gulvet, organisert i en firkant. Det er på en side beskjedent, men det ligger likevel en form for energi i verket som får meg til å tenke på Jane Bennetts bok Vibrant Matter (2010). Bennetts argumentasjon for ikke-menneskelige objekters agens, resonnerer her, både i treverkets iboende liv, som vitner om prosessen fra frø til tre, trærnes fall mot skogbunnen, deres møte med Abels hender, øks og kniv, til organiseringen av treformene på utstillingsgulvet.
Trebitenes former kan minne om egg eller frø, noe som jeg tenker understreker denne forventningen om videre liv. Verket legger dermed til rette for en form for animisme, en tanke om at de kunne vært del av de underjordiskes skogsritualer. Verkets konsept er likevel tett knyttet opp til relasjonen mellom menneske og natur. Abel skriver at mennesket er den eneste arten som ødelegger sitt eget habitat – fordi vi har mistet kontakten med oss selv og våre omgivelser. Trebitene skal derfor gis til mennesker, for på den måten å gjenforene mennesker med trær og trær med mennesker."
100 objekter i tre
En installasjon som består av alle Norges tresorter og deres varianter.
Vi mennesker er den eneste arten som ødelegger vårt eget habitat.
Jeg har ikke tro på at vi kommer til å stoppe med det før vi begynner å få innsikt i hva det er vi ødelegger. Den innsikten ønsker jeg å bidra til ved å vise hvordan trær ser ut på innsiden. Verket er interaktivt i det at det kan berøres, alle objektene kan holdes av publikum.
Fra KUNSTHÅNDVERK
Av Stephanie Serrano Sundby
"Et mye mindre eksplisitt verk er Jannik Abels Gjenforenere. Verket består av mange små runde treformer, som ligger utover gulvet, organisert i en firkant. Det er på en side beskjedent, men det ligger likevel en form for energi i verket som får meg til å tenke på Jane Bennetts bok Vibrant Matter (2010). Bennetts argumentasjon for ikke-menneskelige objekters agens, resonnerer her, både i treverkets iboende liv, som vitner om prosessen fra frø til tre, trærnes fall mot skogbunnen, deres møte med Abels hender, øks og kniv, til organiseringen av treformene på utstillingsgulvet.
Trebitenes former kan minne om egg eller frø, noe som jeg tenker understreker denne forventningen om videre liv. Verket legger dermed til rette for en form for animisme, en tanke om at de kunne vært del av de underjordiskes skogsritualer. Verkets konsept er likevel tett knyttet opp til relasjonen mellom menneske og natur. Abel skriver at mennesket er den eneste arten som ødelegger sitt eget habitat – fordi vi har mistet kontakten med oss selv og våre omgivelser. Trebitene skal derfor gis til mennesker, for på den måten å gjenforene mennesker med trær og trær med mennesker."
Merket Minne
Landart for Hvitsten Salong
Verket består av 10 svevende elementer og allerede eksisterende elementer i skogen som ble framhevet
Del 4 av Sorgserien
Merket Minne
Et minnesmerke/rom for sorg og savn
" Dette er til deg som sørger og savner. Verket undersøker om fysiske rom kan på noen måte gi støtte i tilstanden sorg.
Hvis du besøker verket/rommet oppfordrer jeg deg til å sette deg ned å være en del av rommet enten som sørgende eller som støttende."
Skogen ble ryddet
Steiner ble renset for mose
Skogbunnen ble raket
Døde trær ble samlet og satt i bunter
10 bunter ble hengt opp i luften som en stige eller trapp om du vil. I stigende rekkefølge.
Verket ender opp over en fjellknaus.
|
|
|
|
|
The Reconnector Project
Vi mennesker er den eneste arten som ødelegger vår eget habitat. Jeg tror den eneste løsningen på dette er å gjenforene oss mennesker med naturen. I det har jeg skapt The Reconnector Project som gjenforener mennesker med trær og trær med mennesker. Prosjektet består av små skulpturer i tre som finner nye hjem i hele verden, samt det å lære bort den gamle tradisjonen med å bruke håndverktøy å spikke.
Ca 500 barn, 80 kvinner og en håndfull menn har lært å bruke kniv og øks i skogen min.
Jeg har besøkt skoler, sykehus, barnehager, samt kurs i min egen skog.
Prosjektet har egen hjemmeside: http://www.thereconnectorproject.com
Ca 500 barn, 80 kvinner og en håndfull menn har lært å bruke kniv og øks i skogen min.
Jeg har besøkt skoler, sykehus, barnehager, samt kurs i min egen skog.
Prosjektet har egen hjemmeside: http://www.thereconnectorproject.com
|
|
|
Hvor du finner meg
Landart
71 skritt lang sti/vei/bro inn i urørt natur.
For Kunstrom SKOGEN
Del 3 av Sorgserien
71 skritt lang sti/vei/bro inn i urørt natur.
For Kunstrom SKOGEN
Del 3 av Sorgserien
|
|
|
|
Jeg prøver å nå deg
Foto Linnea Syversten
«Jeg prøver å nå deg»
Landart
Medium: Tre mellom trær
Først vist på Kunstrom SKOGEN
Del 2 av Sorgserien.
Verket er en høy og omfattende installasjonvlaget av kun av
kunstnerens hender, en sag og en øks.
«Jeg prøver å nå deg» er i sin form en høy stige og samtidig en vegg.
En kile om du vil. I et forsøk på å nå fram til hverandre skjer ofte det motsatte. Men der en sjelden gang mellom skumring og demring skjer det vakreste - et møte.
Verket er i serien sorgarbeider jeg har laget etter at min søster tok sitt eget liv. Flere verk i serien vil bli vist denne sommeren og høsten.
Alle tar utgangspunkt i en dogme regel jeg har skapt til meg selv:
«Det er ikke hva jeg lager som er viktig.
Det er hvordan og hvorfor jeg lager det.»
Verket er dedikert til forfatter Ida Frisch.
|
Foto Marie Sjøvold
|
|
|
When the landscape is you home
Nov-Jan 2020 bodde jeg ute i telt som første del av Sorgserien.
For å matche mitt indre med det ytre. For å komme nærmere meg selv og naturen.
Vi mennesker er den eneste arten som ødelegger sitt eget habitat.
Jeg har tro på at vi må komme nærmere alt vi ødelegger, for å forstå, for å bli kjent med, for å bry oss.
Derfor er det min oppgave å komme enda nærmere naturen og gi noe av det jeg opplever og finner tilbake til mennesket.
Se flere bilder på INSTAGRAM
For å matche mitt indre med det ytre. For å komme nærmere meg selv og naturen.
Vi mennesker er den eneste arten som ødelegger sitt eget habitat.
Jeg har tro på at vi må komme nærmere alt vi ødelegger, for å forstå, for å bli kjent med, for å bry oss.
Derfor er det min oppgave å komme enda nærmere naturen og gi noe av det jeg opplever og finner tilbake til mennesket.
Se flere bilder på INSTAGRAM
|
|
|
|
Every Hour
I will stand in this wild forest every hour of a day. One human in a wild forest.
Then I will write about it. This performance, installation, activism project is ongoing.
I believe we need to connect back to nature, our nature, to stop destroying it. To become better versions of ourselves.
Random act of Kindness Tour
In 2019 I got the chance to go to work with a police department in the USA. In this work I had a lot of interesting conversations about what it feel like to be a cop. The control, the anger, the despair. These conversations turned into an art project THE RANDOM ACT OF KINDNESS TOUR that was me and a cop on tour exploring what it feels like to do random acts of kindness.
Oss
The series of short film exploring human relations. I call them chapters. So far there are six.
The titles are: "Disse fire vegger", "Søstre", Lyden av henne", "Jeg har noe å tilføye", Sommeren, og "Du og Jeg".
They are between 2 and 4 minutes long. This project is on going.
The titles are: "Disse fire vegger", "Søstre", Lyden av henne", "Jeg har noe å tilføye", Sommeren, og "Du og Jeg".
They are between 2 and 4 minutes long. This project is on going.
|
|
Home for orphan cones
Consists of a large number of homes for cones. Wood is hand carved at the shape of the cone to give it a snug fit.
The cones are from different countries. The home is Norwegian wood.
The cones are from different countries. The home is Norwegian wood.
Falne
I over ett år hadde jeg studio ute i skogen. Der mistet jeg ordene, eller jeg fant stillheten om du vil. I denne stillheten ble FALNE til.
FALNE er et kunstprosjekt som skaper et møte med ord i naturen.
Selve skapelsesprosessen skjer ute i naturen. Falne trær blir lokalisert og ord blir hugget inn i stammen. Alt skjer med håndverktøy og tålmodighet. Jeg går ofte i flere timer for å finne den riktige stammen. Den skal ikke være for våt, helst uten bark og den må ha en viss størrelse. Så velges ordet. Et langt ord tar flere timer å hugge inn. Dypt. Det er prosessen som er prosjektets budskap. Det sakte tempo og at ordet blir liggende igjen der ute.
Til å oppdages eller å svinne hen med tid.
Jeg ser for meg turgåeren som velger litt andre veier enn stiene, som stopper opp å ser det ikke alle andre ser.
Møtet mellom ordene og vandreren, det er det som gjør FALNE levende.
Jeg har valgt å bruke norske ord og uttrykk i dette prosjektet.
Prosjektet er livslangt. Du finner stammene på over 50 steder i skogen bla på Bygdøy, langs Akerselva ved Bjølsen og Frysja og på Sognsvann, samt på Vestre Kjærnes Gård i Østfold og i Gjerdrum Kommune ifm Landart Bienallen.
FALNE er et kunstprosjekt som skaper et møte med ord i naturen.
Selve skapelsesprosessen skjer ute i naturen. Falne trær blir lokalisert og ord blir hugget inn i stammen. Alt skjer med håndverktøy og tålmodighet. Jeg går ofte i flere timer for å finne den riktige stammen. Den skal ikke være for våt, helst uten bark og den må ha en viss størrelse. Så velges ordet. Et langt ord tar flere timer å hugge inn. Dypt. Det er prosessen som er prosjektets budskap. Det sakte tempo og at ordet blir liggende igjen der ute.
Til å oppdages eller å svinne hen med tid.
Jeg ser for meg turgåeren som velger litt andre veier enn stiene, som stopper opp å ser det ikke alle andre ser.
Møtet mellom ordene og vandreren, det er det som gjør FALNE levende.
Jeg har valgt å bruke norske ord og uttrykk i dette prosjektet.
Prosjektet er livslangt. Du finner stammene på over 50 steder i skogen bla på Bygdøy, langs Akerselva ved Bjølsen og Frysja og på Sognsvann, samt på Vestre Kjærnes Gård i Østfold og i Gjerdrum Kommune ifm Landart Bienallen.
|
|
|
|
|
|
|
|
Pålitelige og upålitelige verktøy-198 håndlagde objekter av tre.
Reliable and unreliable tools were made as a reaction to our times. I felt it was time to go back to basic and work with wood and my hands.
They are all made out of materials found on the ground. No trees were cut in this process and no waste was produced.
Installasjonen Pålitelige og upålitelige verktøy består av 198 håndlagde verktøy av tre. Det er et nytt kapittel i mitt arbeide der jeg jobber med det naturskapte og det menneskeskapte. Installasjonen ble til som en motreaksjon til tydelige tendenser i samfunnet. Der arroganse og frykt er sterkere tilstede enn før. Reaksjonen min var et sterkt ønske om å gå tilbake til det grunnleggende, en slags omstart der tålmodighet og stille skapende kraft vises. Jeg fant ikke noe mer urgrunnleggende enn å tilbringe tid med tre og forme det kun med håndverktøy. Verktøy er å blir en viktig del av vår menneskelige historie. Her undersøker jeg hvordan det er å skape livsviktige verktøy med kun tre, stein og tråd laget fra bark. Også her er den sakte prosessen det essensielle for budskapet. Noen må bevege seg sakte i en annen retning.
Flere av verktøyene ble formet i flere dager, andre gjorde jeg svært lite med. Alle emnene i installasjonen er samlet av meg, å finne deler som passet sammen var en stor del av prosessen. Emnene ble alle funnet på bakken, ingen trær ble kuttet og minimalt med avfall ble produsert.
They are all made out of materials found on the ground. No trees were cut in this process and no waste was produced.
Installasjonen Pålitelige og upålitelige verktøy består av 198 håndlagde verktøy av tre. Det er et nytt kapittel i mitt arbeide der jeg jobber med det naturskapte og det menneskeskapte. Installasjonen ble til som en motreaksjon til tydelige tendenser i samfunnet. Der arroganse og frykt er sterkere tilstede enn før. Reaksjonen min var et sterkt ønske om å gå tilbake til det grunnleggende, en slags omstart der tålmodighet og stille skapende kraft vises. Jeg fant ikke noe mer urgrunnleggende enn å tilbringe tid med tre og forme det kun med håndverktøy. Verktøy er å blir en viktig del av vår menneskelige historie. Her undersøker jeg hvordan det er å skape livsviktige verktøy med kun tre, stein og tråd laget fra bark. Også her er den sakte prosessen det essensielle for budskapet. Noen må bevege seg sakte i en annen retning.
Flere av verktøyene ble formet i flere dager, andre gjorde jeg svært lite med. Alle emnene i installasjonen er samlet av meg, å finne deler som passet sammen var en stor del av prosessen. Emnene ble alle funnet på bakken, ingen trær ble kuttet og minimalt med avfall ble produsert.
|
|
|
I am listening
I have for the longest time thought about the artist role. What is our mission? Why do we do what we do? I have read hundreds of Artist Statements/Manifestos.
There might be as many missions as there are artists. My statement is as much as a human statement than an artist statement because I that first, Human:" I live a simple life -honesty lingers there. "
Being an artist in one of the most peaceful countries in the world I have the fortune of making art about other subjects than human rights.
I have the possibility to be open, personal, private, and honest without risking anything other than my own vulnerability. It is such a gift to explore freely.
Some of my fuel as an artist has always been to take a good look at the world and report back. The report has not always been a documentary style report, but more of what I see the world could need. Like offering the other end of the scale to balance something valuable.
My latest creation and offering is listening.
At its best listening has the ability to connect us to ourselves and therefor create a connection to others as well. And there lay the key to a more peaceful human relation. To me that is the highest form of art, and the ultimate possibility of an art project.
It is my response to the violence, hate crimes and terrorism across our planet. I belive we need to slow down, listen and understand our needs as human beings. From there we might be able to build a more compassionate society.
The art project: I am listening started in 2016. Dialogs have so far been held in Norway, Sweden, Greece, France and Italy. About 250 people have been involved.
It continues for as long as it is neccesary. it. The art of it is felt, before it is seen.
"LYtte"
Prosjektet er det jeg kaller et sosialt kunstprosjekt som består i at jeg som kunster går aktivt inn i forskjellige rom med kun en oppgave og det er å lytte til andre mennesker som ønsker å bli hørt. Prosjektet har tatt plass i uterom, på benker, i private rom, og mere offisielt med invitasjoner. Jeg har lyttet en og en og til store forsamlinger på 120 personer. Prosjektets form er svært fleksibelt. Prosjektet har vært aktivt siden sommeren 2016 og jeg har lyttet til ca. 250 personer i Norge, Hellas, Italia og Frankrike.
Prosjektets utgangspunkt er påstanden om at: "Verden trenger flere lyttere."
Da det å bli hørt skaper forståelse og samhørighet i oss mennesker. I dette prosjektet er kunsten følt før den evt blir sett. Det å skape kunstprosjekt som ikke genererer et produkt er et viktig skritt i min kunsteriske virke.
Påstanden blir at det å skape ekte kontakt mellom mennesker er i vår tid- en kunstnerisk handling.
There might be as many missions as there are artists. My statement is as much as a human statement than an artist statement because I that first, Human:" I live a simple life -honesty lingers there. "
Being an artist in one of the most peaceful countries in the world I have the fortune of making art about other subjects than human rights.
I have the possibility to be open, personal, private, and honest without risking anything other than my own vulnerability. It is such a gift to explore freely.
Some of my fuel as an artist has always been to take a good look at the world and report back. The report has not always been a documentary style report, but more of what I see the world could need. Like offering the other end of the scale to balance something valuable.
My latest creation and offering is listening.
At its best listening has the ability to connect us to ourselves and therefor create a connection to others as well. And there lay the key to a more peaceful human relation. To me that is the highest form of art, and the ultimate possibility of an art project.
It is my response to the violence, hate crimes and terrorism across our planet. I belive we need to slow down, listen and understand our needs as human beings. From there we might be able to build a more compassionate society.
The art project: I am listening started in 2016. Dialogs have so far been held in Norway, Sweden, Greece, France and Italy. About 250 people have been involved.
It continues for as long as it is neccesary. it. The art of it is felt, before it is seen.
"LYtte"
Prosjektet er det jeg kaller et sosialt kunstprosjekt som består i at jeg som kunster går aktivt inn i forskjellige rom med kun en oppgave og det er å lytte til andre mennesker som ønsker å bli hørt. Prosjektet har tatt plass i uterom, på benker, i private rom, og mere offisielt med invitasjoner. Jeg har lyttet en og en og til store forsamlinger på 120 personer. Prosjektets form er svært fleksibelt. Prosjektet har vært aktivt siden sommeren 2016 og jeg har lyttet til ca. 250 personer i Norge, Hellas, Italia og Frankrike.
Prosjektets utgangspunkt er påstanden om at: "Verden trenger flere lyttere."
Da det å bli hørt skaper forståelse og samhørighet i oss mennesker. I dette prosjektet er kunsten følt før den evt blir sett. Det å skape kunstprosjekt som ikke genererer et produkt er et viktig skritt i min kunsteriske virke.
Påstanden blir at det å skape ekte kontakt mellom mennesker er i vår tid- en kunstnerisk handling.
"Disse Malerene Fremfærd kan jo ikke kaste Spor af Skygge paa Dem."
"Disse Malerene Fremfærd kan jo ikke kaste Spor af Skygge paa Dem." consists of 9 photographs (C-Print) of orignal letters from the painters: Tidemand, Gude, Werenskiold, Krohg, Nordhagen mfl.. The letters talk about art, apologies, thank you, anger and so much more. Words that can be considered private but in light of who is writing them also a part of our art history. 2018
"Arven"
Hva kan arkivet til Norges første Kunsthandel, sett gjennom en kunstners øye, si om vår kultur?
Kunstneren Jannik Abel er tippoldebarnet til de som grunnla Norges første Kunsthandel i 1864. "Arkivet har vært i privat eie i over 150 år, det er det som gjøre det mulig for meg å kutte, knuse, lime, manipulere, vri og gjenskape, istedenfor bare å bevare og presentere det. Lite visste jeg den dagen i 2009, da min far kom med 9 støvete esker, at inneholde skulle komme til å prege mitt arbeid de neste 6 årene." Av flere tusen fotografier og dokumenter har 50 blitt valgt ut til å være utgangspunkt for utstillingen. De er valgt fordi de sier noe særegent om oss nordmenn, om vår kultur, vårt indre og ytre landskap. Samtidig har kunstneren også gått inn i sin egen historie og skapt personlige verk som tar utganspunktet i hva vi arver fra familien. Som hun selv sier: "Jeg har sett på hva jeg vil ta med meg og hva jeg ønsker å gi slipp på."
Støttet sv KULTURÅDET
Kunstneren Jannik Abel er tippoldebarnet til de som grunnla Norges første Kunsthandel i 1864. "Arkivet har vært i privat eie i over 150 år, det er det som gjøre det mulig for meg å kutte, knuse, lime, manipulere, vri og gjenskape, istedenfor bare å bevare og presentere det. Lite visste jeg den dagen i 2009, da min far kom med 9 støvete esker, at inneholde skulle komme til å prege mitt arbeid de neste 6 årene." Av flere tusen fotografier og dokumenter har 50 blitt valgt ut til å være utgangspunkt for utstillingen. De er valgt fordi de sier noe særegent om oss nordmenn, om vår kultur, vårt indre og ytre landskap. Samtidig har kunstneren også gått inn i sin egen historie og skapt personlige verk som tar utganspunktet i hva vi arver fra familien. Som hun selv sier: "Jeg har sett på hva jeg vil ta med meg og hva jeg ønsker å gi slipp på."
Støttet sv KULTURÅDET
|
|
|
|
Selected urban works from 1994-2003:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Selected works on paper
Works on paper consists of over 20 works of art on white printmaking paper. A combination of drawings, silkscreen and markmaking.
|
|
|
"I want to tell the world"
I do these projects I call Social Documents. Art in public spaces about social issues.
In I WANT TO TELL THE WORLD: 80 teenagers that were seeking asylum in Norway were asked; What do you want to tell the world?
The short movie is 7min long and in Norwegian. You can see the film below and read more about the project here.
In I WANT TO TELL THE WORLD: 80 teenagers that were seeking asylum in Norway were asked; What do you want to tell the world?
The short movie is 7min long and in Norwegian. You can see the film below and read more about the project here.
Heia Alle
I was asked to make art for this school in Lier and I started asking the kids what their dreams were. I asked more than 300 kids and then I painted this wall 50 meters long, stating theirs dreams. I also made this sign that says HEIA HALLEN in the dayitme, but when the lights come on at night it reads HEIA ALLE. KORO utsmykning.
Who are you missing
"Who are you missing" was a public art project developed for the international day of suicide prevention. A large scale blackboard was set up downtown Oslo with the words Who are you missing. A short film was also made.
Warning Signs
WARNING SIGNS is a street art project I did in 2005-2009. The project was shown at Oslo main train station in may 2007. The project was seen by close to one million people. It was one of the most talked about and widely seen street art projects in Norway at the time. The project consists of a huge banner 7x7 meters, buttons, stickers and posters that I am giving out for free to anybody who wants to contribute in spreading the message of hope in the streets.
These five statements has been presented:
WARNING THERE MIGHT BE HOPE IN THE STREETS THAT YOU ARE UNAWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE ART IN THE STREETS THAT YOU ARE UNAWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE FARTS IN THE ARTS THAT YOU ARE UNWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE ART IN YOUR FUTURE YOU ARE UNAWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE HOPE IN YOUR FUTURE THAT YOU ARE UNWARE OF
These five statements has been presented:
WARNING THERE MIGHT BE HOPE IN THE STREETS THAT YOU ARE UNAWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE ART IN THE STREETS THAT YOU ARE UNAWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE FARTS IN THE ARTS THAT YOU ARE UNWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE ART IN YOUR FUTURE YOU ARE UNAWARE OF
WARNING THERE MIGHT BE HOPE IN YOUR FUTURE THAT YOU ARE UNWARE OF
I WANT OUT
I started with street art before street art had a name. We were a handful of art students putting up art in the streets of San Francisco.
I WANT OUT was a retrospective at Tou Scene of some of the work I did in the early 1990-2000.
I WANT OUT was a retrospective at Tou Scene of some of the work I did in the early 1990-2000.
|
|
Stipendet
In 2006 I founded the only scholarship in the world where everyone is qualified .
The project ran through 2015 and we gave out over 300 000kr to a number of people, old and young. National and international.
The money was collected by various forms of voluntary work.
A social experiment that worked way before crowd funding.
The project ran through 2015 and we gave out over 300 000kr to a number of people, old and young. National and international.
The money was collected by various forms of voluntary work.
A social experiment that worked way before crowd funding.
