NORDNORSK KUNSTMUSEUM viser FOLKESKIKK
I fem år har jeg vært vitne til fem folkebevegelser som hver sin måte sto opp mot urett. Jeg har nesten vært mere i gatene for å være vitne enn i skogen min, det er særs uvanlig for meg, men tiden krever det. Mennesker har blitt skutt mot, drept og såret for hvem de elsker eller for hudfargen de har, staten har brutt loven og naturen har blitt rasert. Folkebevegelsene er de som samles i store antall, står opp og sier ifra.
Ut ifra tusenvis av foto har 150 blitt valgt ut til denne utstillingen, ikke som en lineær historisk fortelling, men som et verk som viser kampene side om side. Uansett hvor jeg går nå er slagordene med meg som et ekko:
"Kampen fortsetter, Staten bryter loven, Č-S-V, La fjella leve, La barna leve, La fjorden leve, Fritt Palestina, La Olja ligge, Ingen rasister i våre gater, Vi er folket vi gir oss aldri. Ingen er fri før alle er fri."
Bevegelsene som er dokumentert er:
Skeivebevegelsen etter terroren
Urfolksrettigheter med Fosen og Repparfjord aksjonene
Miljøbevegelsen
Palestinabevegelsen
Antifascistiskbevegelse etter drapet på Tamima
All ære går til demonstrantene, aksjonistene, aktivistene og menneskerettighetsforkjemperne.
Ut ifra tusenvis av foto har 150 blitt valgt ut til denne utstillingen, ikke som en lineær historisk fortelling, men som et verk som viser kampene side om side. Uansett hvor jeg går nå er slagordene med meg som et ekko:
"Kampen fortsetter, Staten bryter loven, Č-S-V, La fjella leve, La barna leve, La fjorden leve, Fritt Palestina, La Olja ligge, Ingen rasister i våre gater, Vi er folket vi gir oss aldri. Ingen er fri før alle er fri."
Bevegelsene som er dokumentert er:
Skeivebevegelsen etter terroren
Urfolksrettigheter med Fosen og Repparfjord aksjonene
Miljøbevegelsen
Palestinabevegelsen
Antifascistiskbevegelse etter drapet på Tamima
All ære går til demonstrantene, aksjonistene, aktivistene og menneskerettighetsforkjemperne.
Folkeskikk
Fem folkebevegelser-én kamp
4 juni-25 oktober 2026
En fotointastallasjon i Høysalen på Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø
Det finnes et sted der sorgen over tingens tilstand møter håpet om at ting kan bli bedre.
Dette stedet er der en bevegelse møtes, også kalt demonstrasjon. Der en samlet kraft får til det vi ikke får til alene. Der sannheten, ropt høyt er nok, er nok til å flytte fjell.
Morgenen 26 Juni 2022 skrev jeg på sosiale medier: «Jeg er trygg»
Prideuken i Oslo hadde vært utsatt for et terrorangrep 25 Juni og alle skeive prøvde panisk å få kontakt med hverandre. «Dagen etter skulle vi samles utenfor Rådhuset for støtte hverandre i sjokket og sorgen. Den samlingen avlyste politiet pga uavklart trusselsituasjon, men tusenvis møtte opp allikevel. I dagene som fulgte så jeg hvordan pressen dekket markeringen og fant en stor forskjell på det jeg hadde vært vitne til og dokumentert med kamera.» Den dagen begynte prosjektet om folkebevegelsene uten at jeg skjønte det selv.
En folkebevegelse oppstår som en reaksjon på urett, først med noen få, så med en stor samlet bevegelse i folket. Å kunne demonstrere og utøve sivil ulydighet er en særs viktig sikkerhetsventil i demokratiet. De fem folkebevegelsene som vises i denne utstillingen har alle fått bevist rett i sin sak gjennom rettssystemet, de har stått opp for retten til å samles i offentlig rom, for opprettholdelse av en Høyesterettsdom, for menneskerettigheter, for naturen, for liv, kjærlighet og for at internasjonal rett og folkeretten skal følges. Det er de som føler uretten sterkest og først som setter den viktige linjen:
Her går grensen.
Og så er det resten av oss som må følge etter og holde linjen sammen med dem.
I dette felleskapet ligger noe av vår kultur, i dugnaden, det er dette felleskapet som er vår tids helt.
Det er folkeskikk å opprettholde hva som er rett og hva som er galt.
Det tok meg litt tid å få øye på, men det ble etterhvert veldig tydelig, dette er én kamp: For frihet og mot undertrykkelse.
Jeg har lenge lurt på hvor vi som samfunn hadde vært uten disse bevegelsene,
at det
ikke
var noen
som sto opp
mot urett.
Det er med det perspektivet jeg skjønner hvor uvurderlig deres innsats er og har vært for oss alle.
2 Juni 2026
Å åpne utstilling med tema -å stå opp mot urett, er en øvelse i holde seg oppdatert.
Samme uke som utstillingen åpner er det tre rettssaler som omhandler tema i utstillingen.
I Oslo er Palestina og miljøaktivister i rettssalen fordi de fredelig blokkerte i resepsjonen til Norges Bank.
Det resulterte i bøter i millionklassen. Ja du leste riktig. Million.
I Vestre Finnmark Tingrett sitter 14 unge miljø og urfolksrettighetsforkjempere på tilltalebenken for å kjempe for en ren Repparfjord og beskytte reinbeite områder. Samtidig er det helt grusomme og hjerteskjærende rapporter fra rettssaken som omhandler drapet på Tamima som ble drept fordi hun var muslim.
Vi har også gått inn i Pride måneden og og Kristent Ressurssenter har startet innsamlingsaksjon «Stopp Pride» for å gi foreldre og elever advokathjelp mot det de omtaler som «pride-tvang» Målet deres er å ta saken hele veien til domstolene.
Kunst ser ofte tilbake på ting, for å gi oss en større forståelse, det gjør denne utstillingen også, samtidig er den dagsaktuell.
Solidartetskampene skjer nå i det jeg skriver dette. I vår tid. Å stå opp for de som trykkes ned er en kollektiv oppgave.
Samme uke som utstillingen åpner er det tre rettssaler som omhandler tema i utstillingen.
I Oslo er Palestina og miljøaktivister i rettssalen fordi de fredelig blokkerte i resepsjonen til Norges Bank.
Det resulterte i bøter i millionklassen. Ja du leste riktig. Million.
I Vestre Finnmark Tingrett sitter 14 unge miljø og urfolksrettighetsforkjempere på tilltalebenken for å kjempe for en ren Repparfjord og beskytte reinbeite områder. Samtidig er det helt grusomme og hjerteskjærende rapporter fra rettssaken som omhandler drapet på Tamima som ble drept fordi hun var muslim.
Vi har også gått inn i Pride måneden og og Kristent Ressurssenter har startet innsamlingsaksjon «Stopp Pride» for å gi foreldre og elever advokathjelp mot det de omtaler som «pride-tvang» Målet deres er å ta saken hele veien til domstolene.
Kunst ser ofte tilbake på ting, for å gi oss en større forståelse, det gjør denne utstillingen også, samtidig er den dagsaktuell.
Solidartetskampene skjer nå i det jeg skriver dette. I vår tid. Å stå opp for de som trykkes ned er en kollektiv oppgave.